Økonomi & Rettshjelp AS
jurist og økonom
Hjelp med Gjeld - Gjeldsregisteret
Den som får økonomiske problemer grunnet for høy gjeld har ofte behov for profesjonell bistand innenfor økonomi og juss. En spesialist kan ofte bistå med løsninger som den enkelte vanskelig kan løse, hvis problemene er alvorlige.
Gjeldsproblemer ligger ofte i grenselandet mellom økonomi og juss. Når gjelden blir for stor og den ikke lenger kan betales slik som forutsatt, er det derfor viktig å ha oversikt over aktuelle økonomiske løsninger og hvilke rettigheter og plikter en har etter gjeldende norsk rett. Når en vet hvilke rettigheter en har kan en kreve sin rett og når en vet hvilke plikter en har gjør en det som kreves av en.
Kreditorene som er pågående, har grundig kjennskap til egne rettigheter (og skyldners plikter) og fremmer egne rettigheter/krav ut fra hva gjeldende norsk rett gir dem anledning til for å få inndrevet forfalt gjeld. Den som er utsettes for pågang (inkasso) fra kreditorene bør selv vite hvilke rettigheter loven gir - du må selv passe på å kreve egne rettigheter - og ikke minst hvilke muligheter du har for å få kontroll over økonomien. En pågående kreditor vil normalt sett ikke informere skyldner om hans/hennes rettigheter.
Kreditors fokus vil være å få inndrevet kravet/pengene ut fra hva han mener er lovlig ut fra gjeldende norsk rett. Uten å kjenne egne rettigheter fullt ut, er det nokså klart at en lett kan miste den rett en har og det igjen kan få fatale konsekvenser for økonomien, eksempelvis kan en miste en bolig fordi en ikke kjente til hvilke rettigheter en har når en kreditor tar pant i boligen og starter en tvangssalgs prosess.
Myndighetene gjør mye for å sikre forbrukernes rettigheter, men uten kjennskap til rettighetene kan det bli vanskelig å ivareta egne rettigheter. Loven er heller ikke alltid klar og derfor kan en tolkning fra offentlig (inkasso) myndighet eller et inkassobyrå være feil, og det igjen kan medføre at en skyldner taper lovbestemte rettigheter.
Gjeldsforhandlinger med kreditorene kan føre til at den enkelte får kontroll over sin økonomi, og det vil normalt si at en betaler det en kan på gjeld innenfor sin betalingsevne. En gjeldsforhandling kan være utenrettslig eller rettslig. Det vil si at en kan på frivillig grunnlag med kreditorene får betalingsavtaler som en kan klare innenfor sin betalingsevne, eller en må gjennom en rettslig gjeldsforhandling for å tvinge kreditorene med på en gjeldsavtale.
Betaling for bistand skjer normalt med at skyldner i gjeldsforhandlingsperioden betaler mindre på gjeld og derfor har en gjeldstynget person også mulighet for å klare å betale for profesjonell bistand. At kreditorene må vente på betaling er riktig også sett hen til at både kreditor og skyldner har nytte av en profesjonell gjeldsforhandling. Prinsippet om at gjeldsforhandler skal ha betaling for betaling på gjeld kan utledes av dekningslovens § 9-2, og av rettspraksis.
Gratis rådgivning er derfor ofte ikke nødvendig. Ved en slik samlet løsning og nedbetaling av gjelden får også den minste kreditoren betaling på lik linje med den største og sterkeste kreditor. Og skyldner slipper pågående kreditorer som kan medføre store økonomiske og sosiale problemer for ham/henne og hans familie. Samfunnet kan også spares for store utgifter ved at skyldner får orden i økonomien, eksempelvis ved at skyldners arbeidsevne ikke bortfaller eller at familier oppløses grunnet gjeldsproblemer.
Det er viktig å bruke profesjonell bistand, offentlig eller uavhengig rådgiver, slik at en ikke mister sine rettigheter og de muligheter en har til å få orden i økonomien. Tap av rettigheter kan eksempelvis være tap av bolig fordi gjeldsforhandlingen ikke ble gjennomført på en profesjonell måte.
Ønsker du å få vurdert hvilke muligheter du har - kontakt oss.
Oversikt over din gjeld:
https://www.gjeldsregisteret.com/
Tvangssalg bolig
Normalt er det en av pantekreditorene som begjærer tvangssalg ved betalingsmislighold. Pant i eiendom etableres normalt ved frivillig pant, legalpant (lovbestemt pant) eller ved tvangspant, for eksempel ved et normalt boliglån eller ved at en annen kreditor begjærer utlegg gjennom namsmannen/fogden og oppnår utleggspant.
I Norge har vi også særnamsmenn, eksempelvis Skatteetaten og Statens innkrevingssentral som også kan ta utlegg/utleggspant i eiendom og som også han begjære tvangssalg og det gjøres også relativt ofte. Gjennomføring av tvangssalget reguleres av Tvangsfullbyrdelsesloven av 2. juni 1992. Den som ønsker å lese selve lovteksten kan gå til Lovdata.
Når pant er etablert og gjelden misligholdt kan kreditor normalt begjære tvangssalg ved at det sendes en begjæring til tingretten med krav om tvangssalg av eiendommen. Dersom eiendommen eies i sameie mellom to eller flere personer (ektefeller/samboere etc.) får utleggskreditor kun pant i den delen av eiendommen som eies av skyldner hvis namsmannen er klar over hvem som eier boligen. Frivillig pant etableres normalt i hele eiendommen selv om kun en av sameierne er debitor/skyldner for lånet. En utleggskreditor skal kun oppnå pant i skyldners/debitors andel av eiendommen. Det kan være hele eller deler av eiendommen.
Når det begjæres tvangssalg, kan kreditor kun begjære tvangssalg over den delen av eiendommen han har pantesikkerhet i. Det begjæres derfor ofte tvangssalg av halvparten av en bolig (ideell andel), hvis eksempelvis bare en av ektefellene/samboerne som har misligholdt et lån/krav som har fått pant i boligen. Skyldner eller den andre sameier kan godta at hele boligen selges på tvangssalget, men normalt vil pantekreditor ikke få en slik aksept.Kommunale avgifter har legalpant i eiendommen (lovbestemt pant) og avgiftene har sikkerhet før all annen gjeld på eiendommen. Slike avgifter (og eventuell andre krav med legalpant) må derfor betales hvis ikke kan kemner begjære tvangssalg av eiendommen og slike tvangssalg vil normalt gjennomføres selv om eiendommen er overbeheftet (gjeld over verdien av eiendommen).
Dersom det tas pant i en eiendom og pantekravet ligger utenfor verdien av boligen vil eiendommen ikke kunne tvangsselges fordi foranstående pengeheftelser må innløses fullt ut av salgssummen. Ikke-pengeheftelser som står foran saksøkers krav må overtas av kjøper utenfor kjøpesummen for eiendommen. Det kan derfor medføre at en kreditor som har pant over verdien av eiendommen ikke kan klare å gjennomføre et tvangssalg. Begjæres det tvangssalg av en kreditor som har pant i eiendommen utover verdien av boligen skal tingretten nekte å legge boligen ut for salg.
Tingretten skal også nekte stadfestelse av budet på eiendommen hvis dekningsprinsippet ikke kan oppfylles ved at salgssummen/budet ble for lavt. Kreditorer som har pant i en eiendom, vil normalt true med tvangssalg hvis lånet/gjelden ikke betales uten å informere om at tvangssalg ikke vil kunne gjennomføres hvis boligen er overbeheftet (pantegjelden er over verdien av eiendommen) og et bud på eiendommen ikke vil gi dekning til alle pengekrav foran saksøkers pengekrav.
Hvis pantekravet ligge innenfor verdien av eiendommen vil eiendommen normalt kunne tvangsselges selv om budet som kommer inn er lavere enn det kravet som ligger til grunn for tvangssalget. Salgssummen av eiendommen må gi full dekning til foranstående pengekrav og alle (salgs) kostnadene ved salget, men det er ikke nødvendig at saksøker/kreditor som begjærer tvangssalget oppnår helt eller delvis dekning av eget krav.
Ikke pengemessige krav med prioritet foran saksøkerens krav berøres ikke av tvangssalget. Normalt vil skylder senere måtte innfri den delen av pantekravet som ikke ble innfridd/utbetalt av kjøpesummen for eiendommen.
Den som mister retten til bolig på grunn av tvangssalget kan kreve erstatningsbolig hvis en har forsøkt å skaffe seg bolig uten å lykkes, men dette gjelder ikke hvis boliglånet er kommet i mislighold og det er en slik kreditor (normalt banken) som har begjært tvangssalget.
Når kreditor har begjært tvangssalg bør du prøve en frivillig forhandling for om mulig å få kreditor til å tilbakekalle tvangssalget. Det er ofte en fordel å bruke en profesjonell rådgiver, offentlig eller uavhengig. Normalt vil en bolig som går på tvangssalg selges av en ordinær eiendomsmegler eller advokat, og i annonsen blir det ikke opplyst at det et et tvangssalg. Imidlertid skal det opplyses i salgsprospektet at boligen selges på tvangssalg slik at alle som får salgsprospektet vil vite at salget er et tvangssalg.
Dersom det er begjært tvangssalg av boligen og skyldner kontaktes av megler for å få igangsatt salgsprosessen, er det meget viktig å samarbeide om salget og ikke legge hindringer i veien. Dersom det skjer kan det sendes begjæring om utkastelse av skyldner til tingretten før salget er gjennomført, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 11-14.
Gjeldsordningsloven gir en privatperson en viss mulighet til å beholde en nøktern bolig hvis det oppnås gjeldsordning etter denne loven.
Ønsker du å få vurdert hvilke muligheter du har - kontakt oss.
Gjeldsordningsloven - Gjeldsordning regler
Gjeldsordningsloven er ment å hjelpe private som ikke kan få kontroll og orden over gjelden uten en rettslig gjeldsordning, og skyldner må derfor ha alvorlige gjeldsproblemer.
Søknad om offentlig gjeldsforhandling sendes til namsmannen/namsfogden på stedet der (skyldner) en har bopel. Dersom det ikke er utsikt til å få til en utenrettslig gjeldsordning med kreditorene kan en skyldner søke offentlig gjeldsordning uten å gå veien om en forhandling med kreditorene. Imidlertid er det i mange tilfeller ikke åpenbart at kreditorene ikke vil godta en avtale, og det kan være nyttig å få vurdert alle juridiske rettigheter før en søker offentlig gjeldsforhandling. Dessuten kan namsmannen gjøre feil i sin juridiske vurdering slik at en skyldner kan trenge bistand overfor namsmyndigheten.
Det er mange som ikke kan få åpnet offentlig gjeldsforhandling fordi loven stiller meget strenge krav til hvem som kan oppnå en slik ordning. Mange gjeldstyngede og gjeldsofre har derfor ingen annen mulighet enn å starte en vanlig forhandling/gjeldsmekling med sine kreditorer hvis gjelden er blitt for tyngende eller uhåndterbar.
Det var og er viktig for politikerne at loven ikke kommer i vanry/miskreditt hos allmennheten og derfor er det strenge vilkår som må oppfylles for å oppnå en rettslig gjeldsordning. Gjeld skal normalt betales fullt ut og det er bare når det er helt nødvendig at gjeld kan saneres bort.
En rettslig gjeldsordning som normalt er på 5 år kan gå ut på følgende slik at den gjeldstyngede gjenvinner kontroll over økonomien:
· utsettelse med betaling av gjeld
· at det gis avkall på renter og omkostninger
· at gjelden skal falle bort etter utløpet av gjeldsordningsperioden eller
· en kombinasjon av det ovenstående.
Om du har rett på gjeldsordning etter loven eller ikke, og om eiet bolig kan beholdes, er normalt ikke opplagt uten en grundig og konkret vurdering - juridisk og økonomisk - i hvert enkelt tilfelle. Konkrete gjeldsordningsforslag bør være profesjonelle og konkrete for å få frem hvilke rettigheter den gjeldstyngede har i forhold til loven, og uten juridisk kompetanse kan rådgiveren lett gjøre alvorlige feil.
Etter som loven skal tolkes kan namsmannen/fogden som normalt først behandler en søknad om offentlig gjeldsforhandling feiltolke loven, slik at det ikke er sikkert at hans avgjørelse er riktig. Det er derfor viktig at den som søker offentlig gjeldsforhandling får en offentlig eller uavhengig rådgiver med tilstrekkelig juridisk kunnskap til å vurdere om namsmannens vurdering kan være feil hvis det gis avslag på søknaden om å få åpnet gjeldsforhandling.
Hvis namsmannen krever at bolig og bil selges bør en også få vurdert om denne avgjørelsen er rett. Da kan det sendes en klage til tingretten for en ny rettslig vurdering.
